Verdens beste sjokolademousse med Bailey's

Ok, det blir kanskje rart å se barn lage mat med alkohol i, men det får gå. (Jeg kan forøvrig legge til at ungene fikk is, da de ikke likte sjokoladen som ikke smakte sjokolade).

Oppskriften er faktisk latterlig enkel, og går kjapt å lage. Det er to hovedutfordringer: Å unngå at sjokoladen klumper seg, og å få moussen stiv nok. Til 4 personer (sånn omtrent):

150 g mørk kokesjokolade
2 egg
4 ss Baileys
2 dl kremfløte

(jeg dobler denne ofte når jeg lager den, men da har du til flere dager, stort selskap, evnt. til fornøyde naboer).

Omre følger i sin søsters fotspor og er glad i å traktere mix masteren.

Skill hvittene fra plommen og pisk hvittene stive. Mitt tips er å ta frem to kopper: Du bruker den ene koppen til å skille hvittene fra plommen, og den andre koppen til å pælme plommen oppi. Så heller du hvitten i bollen. Gjør dette for hvert egg, for hvis et av eggene blandes, blir ikke hvitten stiv, og på denne måten unngår du å ødelegge mer enn ett egg (ikke morsomt med plomme i hele suppa når du deler siste egget...).

Plommene blandes inn i den smeltete sjokoladen (som er litt avkjølt, men ikke for mye, for da blir det klumper (men sjokoladeklumper er ikke så ille altså!). Sjokoladen smelter du i vannbad - og det gjør du lett ved å ta den minste kjelen du har, fyller i litt vann, lar vannet koke, og så setter du en metallbolle oppi kjelen. Cluet er å ikke la bollen være i vannet, men la dampen smelte. Da unngår du klumper i smelteprosessen. Mutter'n derimot påstår det går greit å smelte sjokolade i mikroen, kanskje verd å prøve?

Og så litt deilig Bailey's i da (kan erstattes med melk hvis man skal gjøre denne spiselig for barn).

Så blandes sjokolade med hvitter; det gjøres forsiktig sånn at du ikke mister "luften" av hvittene (altså ikke røre rundt som en gal, men "skjære" hvittene inn, dvs. røre forsiktig og rolig, gjerne frem og tilbake i stedet for rundt og rundt).

Pisk kremfløte og bland det i det andre (ikke røre hardt rundt her heller). Bland til du ikke ser mer hvit farge, alt skal være deilig sjokoladefarget.

Kremfløten gjør resultatet perfekt og smakfullt.

Og til det aller beste, nemlig å sleike av vispene som er inhyllet i deilig krem. Godt det er to visper, ellers kunne vi hatt utfordringer...

Moussen må settes i kjøleskapet en stund, sikkert 4 timer (jeg pleier å lage den dagen før, eller som her, om morgenen).

Tok bilde av resultatet også, men tja, det gjør seg ikke så godt på bilde, det ser fort ut som noe annet. Men det er dødsgodt, og min favorittdessert. Serveres med masse krem. NB! Veldig mektig - alle som spiser må advares.

Og til slutt - jeg vet en del av innstruksene her kan ta pusten av de fleste normale hverdagskokker, men ikke fortvil, det er bare tips (gjennom årevis med prøving!), se på den enkle oppskriften og gjør det enkelt, og ta med tipsene underveis hvis du har lyst. Uansett konsistens smaker denne fortreffelig (har ved flere anledninger servert sjokoladesuppe, men den er litt upraktisk å frakte i bil på svingete, tyske veier, må innrømmes...). Og klumpete sjokolade, vel, det er godt det også (og bare lat som om det skal være sånn).

Ørevarmer og pulsvotter

Etter flere forsøk klarte jeg endelig å bli ferdig med ørevarmer til Adine i et pussig strechy, syntetisk garn min mor syntes passet. Det første ble alt for kort, og gjett, det andre ble for langt! Men mormor pleier å si at det er rå' med den pølsa som er for lang, så det ordnet seg med litt sying i sømmen. Båndet er heklet i helt vanlige staver (tror jeg det heter), og har vært akkurat passe hendig å hekle på toget (og passer i vesken). Hekling er lurt sånn, heklenåla tar ikke stor plass og med sånt et puslete prosjekt passer det perfekt både for meg (med fullføringsvegring) og veska. Adine syntes det var kult også. Hadde planer om litt pynt, så kanskje en dag så får jeg heklet en blomst også. Kanskje.

Og så til pulsvottene. Jeg nevnte for mamma at Adine kunne trenge noen pulsvotter i flotte farger. Dette var en fredag. Mandag var de på plass. Makan til leveringsbetingelser! Adine syntes de var flotte også, og fungerer godt for barn som ikke synes votter er så særlig stas (men tror du ikke jenta nå maser om at hun fryser på fingrene?!?!).

Panserhjerte av Jo Nesbø

Fy flate for en sinnsykt spennende bok. Jo Nesbø gjør det igjen, denne boken er fabelaktig.

Jeg og Torill diskuterte hva i all verden det er med denne Nesbø. Han kan spille fotball, var en dyktig børsmegler en stund, skriver låter og er vokalist i band, og er nå også en av Norges desidert beste krimforfattere. Han ser ikke så verst ut heller. Noen får alt, eller kanskje han har stygge tær eller er dårlig i senga? Noe må det vel være, for bøkene han skriver er perfekte. Og Panserhjerte troner på toppen.

Jeg skal ikke røpe så mye av plottet. Men jeg kan si noe. Dette er voldsomt, som vanlig, han sparer ikke på detaljer om grusomhetene som begås. Igjen er det en seriemorder som skal tas, og igjen dukker den slitne Harry Hole opp for å se om han kan bidra til oppklaring. Og det ser lyst ut, vår helt Hole har svaret rimelig tidlig. Men så vet man jo det, at når oppklaringen kommer og det er 3/4 igjen av boken, vel da vet du at det er noe som er feil.

Denne boken må du lese. Men sørg for å ha satt av tid, for du kommer til å forsømme andre plikter i tiden du leser. For man blir hekta. Jeg har lest i alle ledige stunder, og det gikk hardt utover nattesøvnen en stund. Ikke fordi jeg sov dårlig pga det skumle, men fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg og aldri la meg.

En klar sekser, denne må leses!

Ugly mugs

Mor og far har av en eller annen grunn bestemt seg for å rydde på loftet, og der dukket disse opp. Mamma har visstnok kjøpt dem en eller annen gang i England, til min fars store forferdelse. Jeg har et vagt minne av at de har stått på en eller annen hylle hjemme, men de har altså havnet på loftet da foreldrene mine flyttet til Grünerløkka for 15 år siden, og de har vært der siden.

Jeg reddet dem fra loppisboksen og den ene er i aktiv bruk på jobben, mens den andre pynter hylla på kontoret. Foreløpig har jeg ikke fått noen kommentarer fra kolleger, så kanskje disse ugly mugs ikke er så ugly likevel? Jeg trives i hvert fall godt med deres nærvær her på jobben. Tusen takk mamma!

Forsinkete barselgaver

Jeg klarer visst ikke få ut finger'n og gjort noe som helst nå for tiden, så disse barselgavene var lovlig forsinket.
Det ble oransje bodyer denne gangen. En til Jakob, en klassiker "Søvn er for pyser" til Julie (som ble født i vår...) og "Rosa er for prinsesser" til Meretes Ane (måtte også sende med en rosa jakke da, bare for sikkerhets skyld).


Hjemmelagete kort ble det denne gangen også, etter at vi i syklubben hadde kortlagingskveld her i oktober.

Jakob fikk også en fiklepute, sydd av en gammel olabukse og et dynetrekk.

Jeg har prøvd meg litt på morsomme sømmer med den nye, fantastiske symaskinen min. Tipper glidelåsen også blir morsom å fikle med for Jakob. Litt herk å sy i så tykt olastoff, men symaskinen fikset det også.


Lapper i kanten og noen pyntesømmer til. Prøvde meg på å skrive fikle, men jeg er usikker på om det er veldig lesbart. Men morsomt å programmere symaskinen (det er nesten så Dag Tore blir inspirert til å sy, den går jo an å programmeres!).

Troll (i eske)

Når klokka er sju, ungene skal leveres i barnehagen og det er haloweenfeiring med karneval, da er gode råd dyre. Men nød lærer som kjent en feminist å spinne, så jeg sydde på lapper på en body i en fei, lagde noen hull, tok gele i håret og gnei ungen inn med kull. Og med en hjemmelaget, flettet hale var kostymet komplett. Og i all beskjedenhet: Resultatet var bra! (Selv om Omre var bekymret for at bodyen var ødelagt...)

Whitney Houstons I look to you

Dag Tore var inne på iTunes og skulle kjøpe siste plata til Sivert Høyem. Da insisterte jeg på at han skulle laste ned denne også, noe han motvillig gjorde. Whitney Houston var nemlig en stor favoritt hos meg på 80-tallet, og så hadde jeg hørt at skiva skulle være ok, så da var det bare å få den på iPoden og høre litt.

Whitney Houston var popdronning på 80-tallet, og det er god og enkel pop du får her også. Det er ingen ting revulosjonerende her låtmessig, men det betyr ikke at dette ikke er lytteverdig. For det er det absolutt.

Houstons mezzosopran er ikke klokkeklar slik den en gang var, noe som kanskje ikke er spesielt overraskende med tanke på det man har hørt om hennes tøffe livsstil med mye dop. Jeg ser at flere anmeldere mener at det er et drawback, men jeg synes faktisk at stemmen hennes er enda bedre når den ikke er helt perfekt; den har en tekstur og egenart som jeg liker godt. For ikke misforstå, hun er jo en sinnsykt bra sanger fremdeles, og de fleste andre popsangere i dag rekker henne ikke til knærne en gang.

Tekstene er ikke så mye å rope hurra for. Det er det samme som går igjen (forklaringen er vel at man har samlet et knippe låter fra ørten forskjellige låtskrivere). Se bare på låttitlene, så skjønner du hva jeg mener:
1) Million Dollar Bill
2) Nothin' But Love
3) Call You Tonight
4) I Look To You
5) Like I Never Left
6) A Song For You
7) I Didn't Know My Own Strength
8) Worth It
9) For The Lovers
10) I Got You
11) Salute

Ikke veldig avansert. Du vet hva du får, både tekst og musikkmessig, for å si det sånn.

Produksjonen er likevel veldig bra synes jeg. Flere av låtene har en spennende beat og moderne lydbilde, som passer bra til Houstons stemme. Selv om noen av låtene er typiske Houston-ballader, har de fleste av dem et moderne uttrykk som plasserer platen til 2009 og ikke 1989. Heldigvis (for her kunne man sikkert ha gått i fella).

Låtene er skrevet av en haug av folk. Alicia Keys har skrevet Million Dollar Bill, som jeg synes er en grei låt, men ikke noe mer. Norske Stargate har produsert Call you tonight, som egentlig er en grå og kjedelig sang. Tittelkuttet er en klassisk Whitney Houston låt, skrevet av R. Kelley (og jeg som ikke kan fordra I believe I can fly, æsj!). Den beste låta på skiva, Salute, er visst også av R. Kelley, så det er tydelig at han kan sine ting den mannen (bare han holder seg unna 14-åringer...). Den kunne like godt vært sunget av Christina Aguilera, så hvis du liker Beautiful, hør Salute. Et annet høydepunkt er Nothin' but love, en up-beat låt med faktisk litt interessant tekst og funky uttrykk. Passer bra til den nye Houston.

Alt i alt en skive du bør høre. Mest for å høre Whitney Houstons gode sangstemme, og hvis du liker melodiøs pop som passer til hva slags vær det skal være, så er dette noe for deg. Albumet får en sterk firer fra meg, med høydepunkt over 5.